Koshatnik

helaftens skuespill av Christopher Grndahl

Teknologien har tillatt ukjnnet formering. Menn og kvinner har levd adskilt s lenge at de ikke lenger har noen kunnskap om hverandre. n kvinnes nysgjerrighet bringer dem sammen igjen.

Koshatnik er et skrtt blikk p kjnnsroller og maktbruk. "Dune mter Nokon kjem til koma sponset av Fett ..."

Stykket er skrevet i anledning Acems 40-rs jubileum 2006.

Koshatnik hadde urpremiere i Studentteatret / Teater Neuf 18. oktober 2006 med flgende medvirkende:
Regi: Hilde Brinchmann Brresen
Lyddesign/musikk: Johann Prell
Scenografi: Sigrid Hesla Breie, Barbro Bekken og Henrik Melgaard Christensen
Kostymer: Gjril Bjercke Sther
Lysdesign: Eline Andresen
Produsenter: Ingrid Kornelia Sanden Sunde og Sigurd Ziegler
I rollene
Linn Kristin Solheim som Astrid
Eirik Munthe som Koshatnik
Ine Marie Wilmann som Vira
Kristin Grue som Katrin
Nanna Bengtson som Margosha
Benedicte Rnning som Olena
Andre medvirkende
Mathilde Leggat Ramfelt, Marit Jacobsen, Marie Uglum Dsen, Kaya Gaarder, Fernanda Branco

Programtekst

I romanen De grunnleggende bestanddeler beskriver Michel Houellebecq mennesker som ikke makter hndtere sine seksuelle lengsler og derfor gr til grunne. Houellebecqs kritikk rammer samtidens ekstreme kjnnsfokus. Boken antyder faktisk at friheten finnes i ukjnnet formering.

Koshatnik skildrer et lite samfunn der Houellebecqs gullalderdrm er vrengt: Menn og kvinner har levd adskilt s lenge at de ikke lenger har noen kunnskap om hverandre. En kvinnes nysgjerrighet bringer dem sammen igjen.

Stykkets kvinner har levd uten kjnnet formering, men de slutter ikke vre seksuelle individer av den grunn. Seksualiteten er en kaoskraft. Kulturhistorien er full av forsk p temme den, kontrollere den, begrense den. Jesus er fdt av en jomfru, kirken har alltid hatt problemer med lysten og seksualiteten. Innenfor Islam har lsningen vrt fjerne kvinnens kropp fra det offentlige rom. I vestlig kultur har vi de siste 40 r forskt mestre seksualiteten ved gi den mest mulig frihet fra normer og forbud. Er den blitt mindre farlig?

Nr jeg har valgt skrive om nettopp dette temaet i anledning Acems jubileum, er det ikke fordi meditasjonen tilbyr bedre eller enklere lsninger p seksualitetens eksistensielle utfordringer. Tvert i mot, jevnlig praktisering av meditasjon bringer deg ofte i tettere kontakt med ditt impulsgrunnlag, om det n er sinne, sult, sex eller lengsler av dypere og mer ordls karakter.

Har det noen verdi kjenne etter? Bli forvirret, overveldet, miste fotfestet iblant? Stykkets hovedperson Astrid frykter og undertrykker sitt behov for menn. Denne frykten gjr livet til alle i kolonien uutholdelig.

Meditasjonen pner for en annen erfaring: At det er verdifullt slippe inn over seg ogs impulsene man opplever som truende. Ikke for gi etter, men for utforske. P dette punktet overlapper meditativ og kunstnerisk praksis hverandre.

Helt siden Acem ble stiftet p Blindern av en gruppe studenter, har organisasjonen utviklet og tilbudt en ikke-religis, ikke-mystisk metode for avspenning og personlig vekst. Teknikken fokuserer p den enkeltes evne til handle, uansett livsbetingelser.

All dramatikk skildrer handlende mennesker i brytning med seg selv, sine medmennesker, sin samtid. I Koshatnik mter vi fem kvinner og en mann som slss med gi form til sine drifter og lengsler. Det kan vre grunn til nske bde dem og oss selv lykke til. Gratulerer med jubileet, Acem.

Christopher Grndahl
Oslo, 12. oktober 2006

Koshatnik (2006)

helaftens skuespill med urpremiere hsten 2006

Anmeldelser:
- Overraskende bra Universitas
Bakgrunnsstoff:
Om produksjonen
Kjnnskamp i bunkeren Aftenposten
Tilfeldigvis toppaktuell Aftenposten
Kjnnskonflikt i sciencefiction-drakt Universitas

Bilder

© christopher grndahl