Koshatnik
helaftens skuespill av Christopher Grøndahl
Teknologien har tillatt ukjønnet formering. Menn og kvinner har levd adskilt så lenge at de ikke lenger har noen kunnskap om hverandre. Én kvinnes nysgjerrighet bringer dem sammen igjen.
Koshatnik er et skrått blikk på kjønnsroller og maktbruk. "Dune møter Nokon kjem til å koma sponset av Fett ..."
Stykket er skrevet i anledning Acems 40-års jubileum 2006.
- Koshatnik hadde urpremiere i Studentteatret / Teater Neuf 18. oktober 2006 med følgende medvirkende:
- Regi: Hilde Brinchmann Børresen
- Lyddesign/musikk: Johann Prell
- Scenografi: Sigrid Hesla Breie, Barbro Bekken og Henrik Melgaard Christensen
- Kostymer: Gjøril Bjercke Sæther
- Lysdesign: Eline Andresen
- Produsenter: Ingrid Kornelia Sanden Sunde og Sigurd Ziegler
- I rollene
- Linn Kristin Solheim som Astrid
- Eirik Munthe som Koshatnik
- Ine Marie Wilmann som Vira
- Kristin Grue som Katrin
- Nanna Bengtson som Margosha
- Benedicte Rønning som Olena
- Andre medvirkende
- Mathilde Leggat Ramfelt, Marit Jacobsen, Marie Uglum Døsen, Kaya Gaarder, Fernanda Branco
Programtekst
I romanen De grunnleggende bestanddeler beskriver Michel Houellebecq mennesker som ikke makter å håndtere sine seksuelle lengsler og derfor går til grunne. Houellebecqs kritikk rammer samtidens ekstreme kjønnsfokus. Boken antyder faktisk at friheten finnes i ukjønnet formering.
Koshatnik skildrer et lite samfunn der Houellebecqs gullalderdrøm er vrengt: Menn og kvinner har levd adskilt så lenge at de ikke lenger har noen kunnskap om hverandre. En kvinnes nysgjerrighet bringer dem sammen igjen.
Stykkets kvinner har levd uten kjønnet formering, men de slutter ikke å være seksuelle individer av den grunn. Seksualiteten er en kaoskraft. Kulturhistorien er full av forsøk på å temme den, kontrollere den, begrense den. Jesus er født av en jomfru, kirken har alltid hatt problemer med lysten og seksualiteten. Innenfor Islam har løsningen vært å fjerne kvinnens kropp fra det offentlige rom. I vestlig kultur har vi de siste 40 år forsøkt å mestre seksualiteten ved å gi den mest mulig frihet fra normer og forbud. Er den blitt mindre farlig?
Når jeg har valgt å skrive om nettopp dette temaet i anledning Acems jubileum, er det ikke fordi meditasjonen tilbyr bedre eller enklere løsninger på seksualitetens eksistensielle utfordringer. Tvert i mot, jevnlig praktisering av meditasjon bringer deg ofte i tettere kontakt med ditt impulsgrunnlag, om det nå er sinne, sult, sex eller lengsler av dypere og mer ordløs karakter.
Har det noen verdi å kjenne etter? Bli forvirret, overveldet, miste fotfestet iblant? Stykkets hovedperson Astrid frykter og undertrykker sitt behov for menn. Denne frykten gjør livet til alle i kolonien uutholdelig.
Meditasjonen åpner for en annen erfaring: At det er verdifullt å slippe inn over seg også impulsene man opplever som truende. Ikke for å gi etter, men for å utforske. På dette punktet overlapper meditativ og kunstnerisk praksis hverandre.
Helt siden Acem ble stiftet på Blindern av en gruppe studenter, har organisasjonen utviklet og tilbudt en ikke-religiøs, ikke-mystisk metode for avspenning og personlig vekst. Teknikken fokuserer på den enkeltes evne til å handle, uansett livsbetingelser.
All dramatikk skildrer handlende mennesker i brytning med seg selv, sine medmennesker, sin samtid. I Koshatnik møter vi fem kvinner og en mann som slåss med å gi form til sine drifter og lengsler. Det kan være grunn til å ønske både dem og oss selv lykke til. Gratulerer med jubileet, Acem.
Christopher Grøndahl
Oslo, 12. oktober 2006
Koshatnik (2006)
helaftens skuespill med urpremiere høsten 2006
- Bakgrunnsstoff:
- Om produksjonen
- Kjønnskamp i bunkeren Aftenposten
- Tilfeldigvis toppaktuell Aftenposten
- Kjønnskonflikt i sciencefiction-drakt Universitas
Bilder
