Artikler

Et utvalg kortere og lengre ting jeg har skrevet gjennom rene

skrive filmen om Nokas-ranet

12. august 2010

Mandag morgen, pskeuken 2004. Klokken er halv tte. Politimennene Erik Hland og Steffen Thesen kjrer ut fra politistasjonen i Stavanger i en uniformert Volvo stasjonsvogn. De har nettopp hatt morgenmte der Arne Sigve Klungland, deres nrmeste overordnede, har lest fra en etterretningsrapport som advarer om et mulig anslag mot Norsk Kontantservice AS sine lokaler p Domkirkeplassen i Stavanger sentrum.

Les mer

Saharas historie - politikk og geologi i planetens strste rken

fra Dyade 4/09

En gruppe menn hviler i den knappe skyggen av et akasietre i Sahara. De befinner seg ved utkanten av sandsjen Erg de Tnre i Niger. Stlig te putrer over et lite pinnebl. Den skal drikkes til et sparsomt middagsmltid av sammenpressede couscous-kaker og dadler. Klokken er litt over tolv.

Over dem skinner Sahara-solen. Varmen er som en jernvekt. Den strler tilbake fra bakken og skaper vridninger i luften. Det er som sitte p bunnen av en brdrister. Temperaturen har steget jevnt de siste timene, og er n p 48 grader celsius. Stlet i den mrbankede Toyota Landcruiseren er for varmt til ta p. Metallet knaker i protest.

Les mer

J.M.G. Le Clzio: Gullfisken (bokanbefaling)

fra Dyade-bloggen 2009

Da den franske romanforfatteren Le Clzio vant fjorrets nobelpris i litteratur, var bkene hans knapt nok oppdrive i Norge. Gullfisken var da hans eneste roman som forel p norsk. Siden har Cappelen Damm utgitt en rekke.

Gullfisken forteller om den marokkanske jenta Laila. Hun ble kidnappet og solgt som barn. Laila har glemt hvem hun var fr hun ble kidnappet, men husker selve kidnappingen og har et mentalt bilde av gaten det skjedde i. Ved bokens begynnelse bor hun hos sin frste eier, en streng, eldre kvinne. Nr denne kvinnen dr, kastes Laila ut i verden. Et barn, uten foreldre, uten papirer, uten tilknytningspunkter i et fattig land der drmmen om Europa er sterk.

Les mer

Redmond OHanlon: Til Kongos indre (bokanbefaling)

fra Dyade-bloggen 2008

At Redmond OHanlon er en morsom mann, visste jeg allerede fr jeg traff ham under Bjrnson-festivalen i Molde i fjor. Bkene hans tilhrer sjangeren Dannet britisk mann pfrer seg uforstelige mengder fysisk smerte og skriver underholdende om det etterp. Og jeg tror OHanlon led mye for denne boken.

F omrder av verden er s utilgjengelig og ugjestmildt som det indre av Kongo. OHanlon tar med seg sin amerikanske kollega Lary p reise inn i det Joseph Conrad i sin tid beskrev som Mrkets Hjerte. Mlet er finne dinosauren som visstnok bor i Tl-sjen. Dit kommer man kun til fots. Og med rovdyr, slanger, insekter, krypskyttere, trollmenn, infeksjoner og en ukes hard marsj til nrmeste kjleskap, er det ingen selvflge at noen av dem kommer til overleve reisen.

Les mer

De der ute - fakta og forestillinger om liv i universet

fra Dyade 3/07

Et menneske str barhodet og ser p himmelen. Kanskje ser hun p vret, men bakenfor dt kan hun ogs fornemme uendelighet. Ved stjerneklart vr er universet lett ta inn over seg man behver bare lfte hodet. Men ogs p regnvrsdager anes verdensrommet bak skyene.

P ett niv brer vi alle med oss uendeligheten: I form av kroppens atomer, som rent vitenskapelig sett har vrt en del av en stjerne fr de ble oss. I form av en genetisk arv som strekker seg mer enn fire milliarder r bakover. Og i form av en bevissthet et jeg som kan fornemme.

Men hva ser dette mennesket som stirrer opp? En som er opptatt av astrologi vil se at stjernene i seg selv har mening og pvirkningskraft p den enkeltes liv uten at hun kan forklare hvordan. Astrobiologen og astrofysikeren ser ogs mnstre der oppe, men det er likevel en dyp forskjell i mten betrakte den samme himmelen p.

Les mer

Den fjerde krenkelsen - Astrobiologi, en vitenskap i stpeskjeen

fra Dyade 3/07

Da dette nummeret av Dyade gikk i trykken, hadde astronomene bekreftet eksistensen til 245 planeter i bane rundt andre stjerner enn vr egen. En strm av store forskningsprosjekter i de kommende rene vil gjre at vi finner nye planeter enda raskere. Parallelt med dette leter forskerne etter tegn p liv i isen p Mars. En ny vitenskap har vokst frem, kalt Astrobiologi - studiet av liv i universet. Astrobiologene snakker ikke lenger om hvis, men om nr man oppdager spor av liv utenfor jorden. Det drives mer forskning p disse omrdene enn noen sinne, og i flge astrobiologene selv er gjennombruddet rett rundt hjrnet. Christopher Grndahl gir en innfring i problemstillinger dette nye fagfeltet er opptatt av: Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Forskningsgrenen kunne ha hatt navnet Exobiologi eller Bioastronomi, men begrepet Astrobiologi er n tatt i bruk av NASA den institusjonen i verden som spanderer mest ressurser p romfart og romforskning. Sier NASA at grenen heter astrobiologi ja, s heter den det, selv om navnet har sin opprinnelse i russisk forskningslitteratur fra s tidlig som 1953. Astrobiologien er i sin innledende fase som vitenskap. Man forbereder seg p de underskelsene man skal gjre. Man bedriver forskningsdesign. Men vitenskapsgrenen har likevel kommet s langt at serise forskere er dypt engasjert i problemstillingene. For folk flest er astrobiologien et diffust emneomrde som inviterer til dagdrmming eller behov for avfeie temaet som svermeri. I denne artikkelen skal vi ta for oss forskning som allerede er bekreftet astrobiologiens byggesteiner. Hva kan vi n si med sikkerhet?

Les mer

Desiderata

oversettelse

"Desiderata" (latinsk "det man nsker", flertall av desideratum) er et prosadikt om finne balansen i et livslp. Originalen begynner med: "Go placidly amid the noise and the haste, and remember what peace there may be in silence."

Den amerikanske poeten Max Ehrman (1872-1945) skrev denne teksten i 1927, men i mange r sirulerte den uten hans navn og med pskriften "Found in Old Saint Paul's Church, Baltimore A.D. 1692"

Jeg har dristet meg til en norsk oversettelse av teksten - muligens til glede for noen.

Les mer

Den narsissistiske revolusjon

fra Dyade 2/03

"Hvis folk ikke har brd, hvorfor kan de ikke spise kaker i stedet?" spurte en indignert Marie Antoinette, franskekongen Ludvig den sekstendes hustru, som endte sine dager et hode kortere p Place de Greve i Paris.

I hennes manns dagbok for den 14. juli 1789 str det "Rien" - ingenting melde. Dagen feires n hvert r som begynnelsen p revolusjonen og den franske republikkens fdsel.

Ellers den sommeren var Frankrikes siste konge stort sett opptatt av resultatene av jaktturene sine i Versaillesskogen. Ludvig den sekstende var svrt nrsynt og nektet g med briller. For at kongen i det hele tatt skulle ha noe melde fra jakten, mtte tjenerne jage sammen store horder av vilt foran den skyteglade kongen. Det hendte ogs at de svake sikte-egenskapene gikk utover de ansatte.

Fortellingene om Ludvig den sekstende p slutten av syttenhundretallet finner sin parallell i beretningen om sjahen av Iran p slutten av nittenhundretallet. Iran er stedet for det 20. rhundrets siste revolusjon. P nyret 1979 ble den siste sjahen styrtet, og en religis folkebevegelse frt frem av Ayatollah Khomeini overtok styret. Pendelen svingte fra det ekstremt vestliggjorte til det ekstremt religist ortodokse. Og landet Iran gikk gjennom alle revolusjonens faser - som om det fantes en lov om politiske revolusjoners struktur. Var ikke sjahen av Iran en moderne mann? Hadde han ikke lest historie? Skjnte han ikke hvor det bar? Burde ikke to hundre r gamle erfaringer kunne komme et moderne kongehus til gode?

Les mer

 
© christopher grndahl